Innhold
- Terrengklasse 0 â terreng som normalt ikke har snĂžskredterreng.
- Terrengklasse 1 â terreng som for det meste er slakt og oversiktlig.
- Bratthet
- Bratthetskart
- Klinometer
- MĂ„ling av bratthet med staver
- LÞsne- og utlÞpsomrÄder
- Terrengfeller
- Stup
- Skavl
- Terrengform
- Skog
- Eksponering
- Veivalg
For Ä kunne holde trygg avstand til potensielle snÞskred mÄ du kunne gjenkjenne snÞskredterreng.
Terrengklasse 0 â terreng som normalt ikke har snĂžskredterreng.
Dette er flatt eller slakt terreng. Det kan vÊre smÄ hellinger og formasjoner, men normalt verken utlÞp eller lÞsneomrÄder for snÞskred. Merk at selv om dette ikke er skredterreng, kan det vÊre terreng som er krevende Ä vurdere med tanke pÄ andre farer. Spesielt med tanke pÄ feil orientering i dÄrlig vÊr, da vi kan orientere inn i snÞskredterreng eller ferdsel pÄ vann og/eller elver som er Äpne, regulerte og/eller ikke islagte.
Terrengklasse 0 er dermed godt egnet for langrennsturer med eller uten overnatting for store grupper (skoleklasser).
Terrengklasse 1 â terreng som for det meste er slakt og oversiktlig.
Du vil mÄtte forholde deg til utlÞpsomrÄder og mulige terrengfeller, mens lÞsneomrÄder kan unngÄs. Basert pÄ terrenget vil det vÊre stort spillerom med hensyn til rutevalg. Terrengklasse 1 er dermed godt egnet for nordiske turer eller alpin skitur/topptur. Terrenget innbyr til god skikjÞring og er et fornuftig terrengvalg om man ikke har sÄ mye kunnskap om vurdering av snÞdekket eller om det er hÞy snÞskredfare. Terrengklasse 1 egner seg som regel ikke for veldig store grupper (mer enn 10 personer).
Vi har allerede nÄ vÊrt inne pÄ en del begreper som kan vÊre litt vanskelige Ä forstÄ. Vi vil videre fokusere pÄ terrengfaktorene bratthet, lÞsne- og utlÞpsomrÄder, terrengfeller, terrengform, skog, veivalg og eksponering i snÞskredterreng.
Bratthet
De fleste snÞskred trenger omrÄder brattere enn 30 grader for Ä lÞsne.
For Ă„ vurdere hva som er bratt nok terreng for utlĂžsning av snĂžskred har vi en rekke metoder som kan benyttes.
Bratthetskart
Studer kartet og finn ut hvor bratt det er pÄ de ulike stedene i terrenget.
Ved turplanleggingen kan vi bruke bratthetskart pÄ Varsom eller RegObs.
RegObs finnes ogsÄ som APP pÄ mobilen.
Bratthetskartet viser omrÄder brattere enn 27 grader. OmrÄdene er markert med grÞnn farge for bratthet mellom 27 og 30 grader og med nyanser fra gult til rÞdt for terreng brattere enn 30 grader.
Klinometer
Underveis pÄ tur kan vi jobbe med hvordan bratthet mÄles pÄ avstand i terrenget.
Vi kan bruke et klinometer - kompass med bratthetsmÄler, bratthetsmÄler pÄ skistaven eller App pÄ mobilen, for eksempel: SlopeAngle (Apple) Clinometer (Android)
MĂ„ling av bratthet med staver
Vi kan ogsÄ mÄle direkte bratthet med staver: Da mÄ vi stÄ i det bratte terrenget, og dette bÞr derfor kun prÞves i terreng der henget ikke er mer enn 5 meter hÞyt.
Viktig at staven henger fritt - vist pÄ Þverste bilder. Dersom 10 cm over avtrykk av hÄndtaket, vil det vÊre 30 grader minus 3, altsÄ 27 grader bratt. 20 cm over = 24 grader bratt, osv. Motsatt dersom avtrykket er nedenfor hÄndtaket (Varsom).
LÞsne- og utlÞpsomrÄder
SnÞskred forekommer ikke der det er flatt. Terrenget mÄ ha snÞ og vÊre brattere enn 30 grader, rÞdt omrÄde bilde 11. Dette er omrÄder der snÞ kan lÞsne og forÄrsake snÞskred.
Terrenget under lĂžsneomrĂ„der er utlĂžpsomrĂ„de for snĂžskred. Skredene vil gjerne fĂžlge forsenkninger i terrenget, og tar minste motstands vei. Selv om snĂžskredet lĂžsner der det er 30â° eller brattere, vil selve skredet nĂ„ terreng som er slakere enn 30â°. UtlĂžpsomrĂ„det for snĂžskred er like farlig for deg som lĂžsneomrĂ„det.
BÄde lÞsne- og utlÞpsomrÄder for snÞskred defineres som snÞskredterreng.
Dersom et snÞskred lÞsner fra et 100 meter hÞyt brattheng, vil snÞen fÞrst rase til bunn, se utlÞsningspunkt og fallhÞyde pÄ figuren. Deretter kan skredet rase videre 300 meter horisontal lengde, altsÄ tre ganger fallhÞyden. OmrÄdet der skredet stopper kalles utlÞpssonen. Selv om vi gÄr pÄ et flatt vann, kan vi altsÄ stÄ i utlÞpssonen for skred.
LÞsneomrÄder kan studeres pÄ bratthetskart fÞr vi drar pÄ tur, og det kan i tillegg mÄles med et klinometer dersom vi ser brattheten i profil (pÄ avstand). Dersom vi for eksempel kommer inn i en dal, kan vi mÄle avstanden fra der vi stÄr til eventuelt lÞsneomrÄde. Da sikter vi med klinometeret opp mot lÞsneomrÄdet og leser av antall grader til der vi stÄr. Dersom dette gradetallet viser under 20 grader, er vi pÄ trygg avstand dersom snÞskred skulle lÞsne. Dette blir ofte omtalt som 1:3-regelen. Det vil si at vi pÄ en enkel mÄte (ved hjelp av klinometeret) er trygge pÄ at vi oppholder oss 3 ganger ut fra hÞyden pÄ henget som kan lÞsne.
Terrengfeller
Terrengfeller er terrengformasjoner som bÄde kan Þke konsekvensen av, og sannsynligheten for, Ä bli tatt av snÞskred.
SpÞr deg selv: Hva er konsekvensen av Ä bli fÞrt av gÄrde av snÞmassene der du befinner deg?
Juv, trange renner, bekkedaler, sĂžkk i terrenget og brĂ„ overganger ser vi ofte pĂ„ kartet fĂžr vi drar pĂ„ tur. Skavl og stup er ogsĂ„ lette Ă„ kjenne igjen pĂ„ kartet â brun og mĂžrkerĂžd farge pĂ„ bratthetskartet.
Se dette kartutsnittet og/eller bildet:
Overgang mellom trÊr og skog ser vi ofte i turplanleggingen: overgang fra grÞnt til en annen farge pÄ kartet. Underveis pÄ tur er det viktig Ä tenke pÄ at trÊr kan forÄrsake stor skade dersom et skred fÞrer deg ned i dette terrenget. Stein og klipper er ikke alltid sÄ enkelt Ä se pÄ kartet. Dette mÄ vi gjÞre en vurdering pÄ nÄr vi kommer til omrÄdet og i de enkelte hengene. Still deg spÞrsmÄlet: Dersom et skred lÞsner over meg nÄ, hva kan konsekvensene av det vÊre? Dersom vi ser at vi kan treffe stein og falle utfor klipper, bÞr vi revurdere veivalget.
Stup
Merk at en del stup under 20 meter ikke vises pÄ turkart med ekvidistanse pÄ 20 meter.
Skavl
Dersom vi kjenner omrÄdet vi skal ferdes i, vil skavl som oftest vÊre i motsatt himmelretning enn fremherskende vindretning (der vind og nedbÞr som oftest kommer fra i ditt omrÄde). PÄ Vestlandet kommer ofte vind og nedbÞr pÄ vindretning fra nordvest, vest eller sÞrvest. I disse omrÄdene vil skavler ofte dannes pÄ nordÞstlig eller nordlig himmelretning. Dette kan vi finne ut ved Ä spÞrre folk som bor i omrÄdet.
PÄ bildet ser du en del stein pÄ hÞyre siden av fjellryggen, mens skavlen ligger pÄ venstre side. Her har vinden blÄst fra hÞyre pÄ bildet, og tatt med seg snÞ mot venstre. SnÞen har blitt samlet pÄ venstre side av ryggen og dannet en skavl. Du kan ogsÄ se sprekker i skavlen, mellom turfÞlget og skavlens ytterkant. Sprekken vil med tiden Þke i omfang og skavlen vil til slutt knekke. Hold alltid god avstand til skavler.
Terrengform
Mange smÄ terrengformasjoner er ofte vanskelige Ä se pÄ kart. Men om vi finstuderer kartet fÞr tur, kan vi ofte se hvordan terrenget vil se ut:
Om vi studerer kartet og tenker oss at vi skal opp pĂ„ Kambafjellet, vil vi se at ved elvene er hĂžydekurvene formet som en Ë (sur munn), dette tyder pĂ„ forsenkning i terrenget. Dersom vi ser pĂ„ hĂžyre side av Kupelvi (Ăžst for Kupelvi), ser vi U-former (smilemunn). Dette tyder pĂ„ en ryggformasjon. Dersom vi gĂ„r videre til hĂžyre (Ăžst for Kupelvi og rygg), ser vi at hĂžydekurvene ligger relativt jevnt, og dette tyder pĂ„ jevn terrengformasjon uten for mange ujevnheter i terrenget. Dersom vi beveger blikket mot Kambagrovi (lenger Ăžst i kartet), ser vi at det er mange «rotete» kurver. Dette tyder pĂ„ mange smĂ„ terrengformasjoner og «rotete» terreng.
I terrenget kan vi ofte gjenkjenne dette som konkave (forsenkning) og konvekse (rygg, hĂžyde) terrengformasjoner.
Slike terrengformasjoner kan vi ofte gjenkjenne pÄ kartet (bilde 17), og ute i terrenget er de mange ganger lette Ä gjenkjenne (bilde 18). Det vi skal vÊre klar over, er at konvekse terrengformasjoner vil ha strekkspenninger (tyngdekraft), og skred lÞsner ofte pÄ disse stedene dersom det er bratt nok, 30 grader eller mer. Eksempler pÄ konvekse terrengformasjoner er en fjellrygg eller en kul i terrenget. Eksempler pÄ konkave terrengformasjoner er bekkedaler eller smÄ sÞkk i terrenget. Vi tenker ofte at konkave terrengformasjoner er trygge og stÞtter snÞen pÄ sidene, men det gjelder ikke alltid. Dersom det er vedvarende svake eller svake lag i snÞen, kan vi fjernutlÞse snÞskred ved Ä belaste disse omrÄdene. Dette skal vi komme mer tilbake til senere.
Skog
Skoggrensen varierer etter hvor du er i Norge. PÄ kartet er skog markert med grÞnn farge. Hvit farge pÄ kartet er terreng som er over tregrensen. Dersom vi ikke kjenner omrÄdet vi skal ferdes i, og vi vet vi skal ferdes i skog, kan det vÊre lurt Ä spÞrre lokale folk om hvordan skogen er i omrÄdet fÞr vi drar pÄ tur. Gamle snÞskred kan fortelle deg mye om utlÞpsomrÄder i terrenget du befinner deg i.
Skog har skredhemmende effekt nÄr den stÄr sÄ tett at det er vanskelig Ä kjÞre pÄ ski der, og diameteren pÄ trestammen er tilsvarende lÄret til en voksen mann.
Still spÞrsmÄlene:
- GÄr turen vÄr over eller under skoggrensen? Som oftest en blanding av disse to. UndersÞk skogens tetthet fÞr tur.
- Ser du tegn etter typisk skredpÄvirket skog (bÞyde trÊr) og/eller skredbaner (lite eller ingen trÊr)?
Eksponering
Eksponering betyr Ä utsette, og blir ofte brukt i betydningen utsette for fare (Ahlsen, 2020). SÄ lenge du holder deg unna snÞskredterreng, er eksponeringstid ikke relevant. Hvis du derimot mÄ krysse et omrÄde hvor det kan gÄ skred, er det viktig Ä bruke kortest mulig tid i dette omrÄdet.
Se pÄ bildet under:
Sjekk pÄ kartet, hvor kan vi spise lunsj/overnatte, og hvor bÞr vi gÄ fort forbi? Vi skal fra GunvordalsstÞlen (Þst i kartet) til Reset (vest i kartet)
Veivalg
Vi snakker ofte om «trygge» veivalg. Det betyr Ä velge en vei som ikke utsetter oss for unÞdvendig fare. Hvis du planlegger en rute der vi unngÄr snÞskredterreng, har du gjort et trygt veivalg. Noen steder er det ikke mulig Ä unngÄ snÞskredterreng. Da mÄ du vurdere om du skal gÄ et annet sted.
Tenk deg at du skal inn i dette omrÄdet, og du vil gjÞre dette trygt.
Klarer du Ă„ se de ulike mulighetene for Ă„ gjĂžre et trygt eller utrygt veivalg?
Husk at blÄ markering i kartet er utlÞpsomrÄder, og fargekodene er potensielle lÞsneomrÄder.
Tekst
- Linda Hallandvik, Snuitide (2022)
- Der ikke annet er oppgitt, kommer alle bilder og filmer fra Varsom.no sine nettsider.