Innhold

• Terrengklasse 0 – terreng som normalt ikke har snøskredterreng.
• Terrengklasse 1 – terreng som for det meste er slakt og oversiktlig.
• Bratthet
• Bratthetskart
• Klinometer
• Måling av bratthet med staver
• Løsne- og utløpsområder
• Terrengfeller
• Stup
• Skavl
• Terrengform
• Skog
• Eksponering
• Veivalg

For å kunne holde trygg avstand til potensielle snøskred må du kunne gjenkjenne snøskredterreng.

Terrengklasse 0 – terreng som normalt ikke har snøskredterreng.

Dette er flatt eller slakt terreng. Det kan være små hellinger og formasjoner, men normalt verken utløp eller løsneområder for snøskred. Merk at selv om dette ikke er skredterreng, kan det være terreng som er krevende å vurdere med tanke på andre farer. Spesielt med tanke på feil orientering i dårlig vær, da vi kan orientere inn i snøskredterreng eller ferdsel på vann og/eller elver som er åpne, regulerte og/eller ikke islagte.

Terrengklasse 0 er dermed godt egnet for langrennsturer med eller uten overnatting for store grupper (skoleklasser).

‣

Anbefalte ferdigheter for ferdsel i terrengklasse 0:

Terrengklasse 1 – terreng som for det meste er slakt og oversiktlig.

Du vil måtte forholde deg til utløpsområder og mulige terrengfeller, mens løsneområder kan unngås. Basert på terrenget vil det være stort spillerom med hensyn til rutevalg. Terrengklasse 1 er dermed godt egnet for nordiske turer eller alpin skitur/topptur. Terrenget innbyr til god skikjøring og er et fornuftig terrengvalg om man ikke har så mye kunnskap om vurdering av snødekket eller om det er høy snøskredfare. Terrengklasse 1 egner seg som regel ikke for veldig store grupper (mer enn 10 personer).

‣

Anbefalte ferdigheter for ferdsel i terrengklasse 1:

Vi har allerede nå vært inne på en del begreper som kan være litt vanskelige å forstå. Vi vil videre fokusere på terrengfaktorene bratthet, løsne- og utløpsområder, terrengfeller, terrengform, skog, veivalg og eksponering i snøskredterreng.

Bratthet

De fleste snøskred trenger områder brattere enn 30 grader for å løsne.

For å vurdere hva som er bratt nok terreng for utløsning av snøskred har vi en rekke metoder som kan benyttes.

Bratthetskart

Studer kartet og finn ut hvor bratt det er på de ulike stedene i terrenget.

Ved turplanleggingen kan vi bruke bratthetskart på Varsom eller RegObs.

Varsom Regobs - en tjeneste fra NVE, i samarbeid med Statens vegvesen og MET

www.regobs.no

RegObs finnes også som APP på mobilen.

Bratthetskartet viser områder brattere enn 27 grader. Områdene er markert med grønn farge for bratthet mellom 27 og 30 grader og med nyanser fra gult til rødt for terreng brattere enn 30 grader.

Klinometer

Underveis på tur kan vi jobbe med hvordan bratthet måles på avstand i terrenget.

Vi kan bruke et klinometer - kompass med bratthetsmåler, bratthetsmåler på skistaven eller App på mobilen, for eksempel: SlopeAngle (Apple) Clinometer (Android)

Måling av bratthet med staver

Vi kan også måle direkte bratthet med staver: Da må vi stå i det bratte terrenget, og dette bør derfor kun prøves i terreng der henget ikke er mer enn 5 meter høyt.

Viktig at staven henger fritt - vist på øverste bilder. Dersom 10 cm over avtrykk av håndtaket, vil det være 30 grader minus 3, altså 27 grader bratt. 20 cm over = 24 grader bratt, osv. Motsatt dersom avtrykket er nedenfor håndtaket (Varsom).

Løsne- og utløpsområder

Snøskred forekommer ikke der det er flatt. Terrenget må ha snø og være brattere enn 30 grader, rødt område bilde 11. Dette er områder der snø kan løsne og forårsake snøskred.

Terrenget under løsneområder er utløpsområde for snøskred. Skredene vil gjerne følge forsenkninger i terrenget, og tar minste motstands vei. Selv om snøskredet løsner der det er 30⁰ eller brattere, vil selve skredet nå terreng som er slakere enn 30⁰. Utløpsområdet for snøskred er like farlig for deg som løsneområdet.

Både løsne- og utløpsområder for snøskred defineres som snøskredterreng.

Dersom et snøskred løsner fra et 100 meter høyt brattheng, vil snøen først rase til bunn, se utløsningspunkt og fallhøyde på figuren. Deretter kan skredet rase videre 300 meter horisontal lengde, altså tre ganger fallhøyden. Området der skredet stopper kalles utløpssonen. Selv om vi går på et flatt vann, kan vi altså stå i utløpssonen for skred.

Løsneområder kan studeres på bratthetskart før vi drar på tur, og det kan i tillegg måles med et klinometer dersom vi ser brattheten i profil (på avstand). Dersom vi for eksempel kommer inn i en dal, kan vi måle avstanden fra der vi står til eventuelt løsneområde. Da sikter vi med klinometeret opp mot løsneområdet og leser av antall grader til der vi står. Dersom dette gradetallet viser under 20 grader, er vi på trygg avstand dersom snøskred skulle løsne. Dette blir ofte omtalt som 1:3-regelen. Det vil si at vi på en enkel måte (ved hjelp av klinometeret) er trygge på at vi oppholder oss 3 ganger ut fra høyden på henget som kan løsne.

Terrengfeller

Terrengfeller er terrengformasjoner som både kan øke konsekvensen av, og sannsynligheten for, å bli tatt av snøskred.

Spør deg selv: Hva er konsekvensen av å bli ført av gårde av snømassene der du befinner deg?

Juv, trange renner, bekkedaler, søkk i terrenget og brå overganger ser vi ofte på kartet før vi drar på tur. Skavl og stup er også lette å kjenne igjen på kartet – brun og mørkerød farge på bratthetskartet.

Se dette kartutsnittet og/eller bildet:

Overgang mellom trær og skog ser vi ofte i turplanleggingen: overgang fra grønt til en annen farge på kartet. Underveis på tur er det viktig å tenke på at trær kan forårsake stor skade dersom et skred fører deg ned i dette terrenget. Stein og klipper er ikke alltid så enkelt å se på kartet. Dette må vi gjøre en vurdering på når vi kommer til området og i de enkelte hengene. Still deg spørsmålet: Dersom et skred løsner over meg nå, hva kan konsekvensene av det være? Dersom vi ser at vi kan treffe stein og falle utfor klipper, bør vi revurdere veivalget.

Stup

Merk at en del stup under 20 meter ikke vises på turkart med ekvidistanse på 20 meter.

Skavl

Dersom vi kjenner området vi skal ferdes i, vil skavl som oftest være i motsatt himmelretning enn fremherskende vindretning (der vind og nedbør som oftest kommer fra i ditt område). På Vestlandet kommer ofte vind og nedbør på vindretning fra nordvest, vest eller sørvest. I disse områdene vil skavler ofte dannes på nordøstlig eller nordlig himmelretning. Dette kan vi finne ut ved å spørre folk som bor i området.

På bildet ser du en del stein på høyre siden av fjellryggen, mens skavlen ligger på venstre side. Her har vinden blåst fra høyre på bildet, og tatt med seg snø mot venstre. Snøen har blitt samlet på venstre side av ryggen og dannet en skavl. Du kan også se sprekker i skavlen, mellom turfølget og skavlens ytterkant. Sprekken vil med tiden øke i omfang og skavlen vil til slutt knekke. Hold alltid god avstand til skavler.

Terrengform

Mange små terrengformasjoner er ofte vanskelige å se på kart. Men om vi finstuderer kartet før tur, kan vi ofte se hvordan terrenget vil se ut:

Om vi studerer kartet og tenker oss at vi skal opp på Kambafjellet, vil vi se at ved elvene er høydekurvene formet som en ˄ (sur munn), dette tyder på forsenkning i terrenget. Dersom vi ser på høyre side av Kupelvi (øst for Kupelvi), ser vi U-former (smilemunn). Dette tyder på en ryggformasjon. Dersom vi går videre til høyre (øst for Kupelvi og rygg), ser vi at høydekurvene ligger relativt jevnt, og dette tyder på jevn terrengformasjon uten for mange ujevnheter i terrenget. Dersom vi beveger blikket mot Kambagrovi (lenger øst i kartet), ser vi at det er mange «rotete» kurver. Dette tyder på mange små terrengformasjoner og «rotete» terreng.

I terrenget kan vi ofte gjenkjenne dette som konkave (forsenkning) og konvekse (rygg, høyde) terrengformasjoner.

Slike terrengformasjoner kan vi ofte gjenkjenne på kartet (bilde 17), og ute i terrenget er de mange ganger lette å gjenkjenne (bilde 18). Det vi skal være klar over, er at konvekse terrengformasjoner vil ha strekkspenninger (tyngdekraft), og skred løsner ofte på disse stedene dersom det er bratt nok, 30 grader eller mer. Eksempler på konvekse terrengformasjoner er en fjellrygg eller en kul i terrenget. Eksempler på konkave terrengformasjoner er bekkedaler eller små søkk i terrenget. Vi tenker ofte at konkave terrengformasjoner er trygge og støtter snøen på sidene, men det gjelder ikke alltid. Dersom det er vedvarende svake eller svake lag i snøen, kan vi fjernutløse snøskred ved å belaste disse områdene. Dette skal vi komme mer tilbake til senere.

Skog

Skoggrensen varierer etter hvor du er i Norge. På kartet er skog markert med grønn farge. Hvit farge på kartet er terreng som er over tregrensen. Dersom vi ikke kjenner området vi skal ferdes i, og vi vet vi skal ferdes i skog, kan det være lurt å spørre lokale folk om hvordan skogen er i området før vi drar på tur. Gamle snøskred kan fortelle deg mye om utløpsområder i terrenget du befinner deg i.

Skog har skredhemmende effekt når den står så tett at det er vanskelig å kjøre på ski der, og diameteren på trestammen er tilsvarende låret til en voksen mann.

Eksponering

Eksponering betyr å utsette, og blir ofte brukt i betydningen utsette for fare (Ahlsen, 2020). Så lenge du holder deg unna snøskredterreng, er eksponeringstid ikke relevant. Hvis du derimot må krysse et område hvor det kan gå skred, er det viktig å bruke kortest mulig tid i dette området.

Se på bildet under:

Sjekk på kartet, hvor kan vi spise lunsj/overnatte, og hvor bør vi gå fort forbi? Vi skal fra Gunvordalsstølen (øst i kartet) til Reset (vest i kartet)

Veivalg

Vi snakker ofte om «trygge» veivalg. Det betyr å velge en vei som ikke utsetter oss for unødvendig fare. Hvis du planlegger en rute der vi unngår snøskredterreng, har du gjort et trygt veivalg. Noen steder er det ikke mulig å unngå snøskredterreng. Da må du vurdere om du skal gå et annet sted.

Tenk deg at du skal inn i dette området, og du vil gjøre dette trygt.

Klarer du å se de ulike mulighetene for å gjøre et trygt eller utrygt veivalg?

Husk at blå markering i kartet er utløpsområder, og fargekodene er potensielle løsneområder.

Tekst

• Linda Hallandvik, Snuitide (2022)
• Der ikke annet er oppgitt, kommer alle bilder og filmer fra Varsom.no sine nettsider.