Innhold
- Snarveier
- Typiske adferdsmønster for mennesket.
- Reduksjon av menneskelige feil
- Skaff deg kunnskap, erfaring og gode holdninger
- Gjenkjenn snøskredterreng der du ferdes
- Ha alltid nødvendig utstyr med deg
- Unngå skader på tur
- Planlegg godt
Godt over 60% av snøskredulykker skyldes menneskelig svikt på en eller annen måte (Tremper, 2008). Vi skal se på hvorfor vi gjør feil, og hvordan vi kan redusere disse feilene.
Snarveier
Mennesker har en tendens til å velge snarveier slik at vi slipper å jobbe unødig for å oppnå det vi ønsker.
Typiske adferdsmønster for mennesket.
Vi kjenner alle til sauen som et kjært husdyr. Om du har studert sauen på fjellet, ser du at den liker seg best i flokk (du ser sjelden en sau alene). Vi mennesker oppfører oss litt på samme måten. Har du opplevd å være usikker på hvor du skal gå for å komme deg til eksempelvis et arrangement som du vet alle andre rundt deg skal på? Da er det svært sjelden vi velger å gå motsatt vei av flokken. Det letteste er å følge samme vei som alle andre. Dette er også typisk for våre vurderinger i fjellet. Ser vi spor eller en gruppe foran oss i fjellet, så følger vi på i samme spor eller etter gruppen foran oss. Hvis vi er en gruppe på tur og en i gruppen tar ansvar for vurderinger underveis, er det svært sjelden vi blander oss inn eller setter spørsmålstegn ved vurderingene. Konklusjonen er at vi følger oss trygge der andre har gått eller er sammen med andre.
Vi kan også sammenligne oss med hesten. Når hesten er ute på prærien og den blir sulten, løper den raskeste veien hjem for å få mat så fort som mulig. Det samme gjelder dersom uværet inntreffer og hesten er langt fra stallen. Da galopperer den raskeste vei hjem igjen, for der vet den at er det trygt. Slik er det også med oss mennesker. Har du opplevd å være tørst, sulten eller kald? Helt sikkert. Og instinktet vårt er da å finne mat, drikke og varme så fort som mulig. På tur er det svært viktig å påse at disse behovene er tilfredsstilt til enhver tid. Dette for å unngå at vi tar snarveier og gjør dumme vurderinger fordi vi føler på trangen til velvære så fort som mulig.
Videre skal vi si litt om noen typiske snarveier vi mennesker har en tendens til å benytte oss av (McCammon, 2004).
Vi mennesker føler oss trygge og komfortable i kjent område/terreng. Der har vi vært mange ganger før og det har aldri skjedd noe i dette området. Ta en titt på kartet (bruk Temakart på Varsom) over et område du kjenner godt til. Kan du se ulike plasser som kanskje ville være lurt å unngå (eksempelvis løsne- og utløpsområde)?
Denne snarveien omhandler redsel for å skille seg ut. Den vurderingen flertallet i gruppen har bestemt, blir vi med på fordi vi ikke ønsker å skille oss ut. Der er allikevel lurt å få gruppen til å snakke sammen i slike tilfeller. Klarer gruppen til sammen å forklare hvorfor vurderingen er god? Ta opp spørsmål om terrenget, snøen og været. Klarer gruppen sammen å gi gode svar på hvorfor det er trygt? Om ikke gruppen klarer dette, er det sjelden lurt å fortsette.
Når vi planlegger tur som har et gitt mål, kan det være lurt å følge de tre mønstrene vi snakket om i avsnittet om turplanlegging. Vi har planlagt ut fra værmelding/snødekket, terrenget og gruppen. Dersom det viser seg at vi får avvik fra planen vår, eksempelvis dårligere vær enn planlagt, må vi ha mulighet til å gjøre om planen. Husk på at fjellet ligger der til evig tid, vi kan dra tilbake en annen gang, når forholdene er bedre. Ikke følg planen slavisk dersom det viser seg at forholdene blir annerledes enn vi hadde tenkt og planlagt.
Vi har vel alle opplevd å ha en typisk leder i gruppen? Vi lytter til de i gruppen som snakker høyest og gjør seg bemerket. Det er ikke alltid disse menneskene er lurt å følge. Still spørsmål: Hvorfor mener du dette er trygt? Dersom «eksperten» ikke har noe godt svar å gi eller gir et svar som omhandler følelse eller at de er kjent i området, bør du ikke nødvendigvis lytte til/følge rådene til denne personen. Har du opplevd at en person utgir seg for å være «ekspert»?
Vi mennesker er ofte opptatt av at vi skal bli akseptert av gruppen. Og for å oppnå den aksepten gjør vi dumme ting, som av og til kan medføre farlige situasjoner. Eksempelvis at dere er på tur og kommer til en topp. Du ønsker aksept fra gruppen og hopper utenfor en skavl i stedet for å kjøre en trygg vei rundt. Dette kan medføre en stor tilleggsbelastning på snødekket, snødekket tåler ikke din belastning, og du kan utløse et snøskred.
Du er i et skisenter, og lysten på å kjøre i urørt snø er stor. Snøen nærmest heisen er full av spor, og du og din gruppe vil selvsagt lenger ut i anlegget der snøen er uten spor. Har du gjort en vurdering på om det eksempelvis er brattere i dette området? Se på terrenget over og rundt deg. Er det potensielle løsneområder eller utløpsområder?
Reduksjon av menneskelige feil
For at vi skal unngå snarveier finnes det en del tiltak vi kan gjøre.
Skaff deg kunnskap, erfaring og gode holdninger
Det viktigste er at du kan gjøre en vurdering av terrenget (løsneområder og utløpsområder), vite hvor du er til enhver tid og at du kan orientere med bruk av kart og kompass, ved eksempelvis dårlig sikt. Erfaring kommer med mer ferdsel ute under ulike forhold, i ulike områder og mengde øving. Kunnskap og erfaring henger sammen. Det holder ikke med den ene og ikke den andre. Vi leser av og til i mediene at «erfaren skikjører omkom i snøskred», spørsmålet er da, hadde denne erfarne skikjøreren mye kunnskap? Gode holdninger omfatter hvordan vi håndterer natur. Blir vi overrasket av dårlig vær, så spill på lag med været, gå inn i nærmeste hytte, snu og vend hjem, grav deg ned eller sett opp telt. Dette er eksempler på gode holdninger i fjellet.
Gjenkjenn snøskredterreng der du ferdes
Dette henger sammen med å skaffe seg kunnskap, som vi var inne på i forrige avsnitt.
Ha alltid nødvendig utstyr med deg
I snøskredterreng, ta med sender-/mottagerutstyr, spade og søkestang og vit hvordan du skal bruke dette utstyret. Dersom vi vet at vi ikke skal oppholde oss i snøskredterreng, er det viktig at vi til enhver tid vet hvor vi er. Bruk kart og kompass og vit at gruppen er i det terrenget du hadde planlagt at dere skulle være i. Ha med tilstrekkelig mat, drikke og varme klær for den turen du har planlagt, slik at vi unngår å ta snarveier for å komme frem til varme og trygge omgivelser.
Unngå skader på tur
Det kan bli kritisk når vi er i fjellet. Kombinasjon av langt til nærmeste hjelp, ingen dekning på mobilnett og dårlig utstyr for skadehåndtering gir dårlige odds for å håndtere skade. Brudd og indre blødning medfører rask nedkjøling uavhengig av om vi er i fjellet eller ikke. Og på fjellet skal det mye til å unngå forverring dersom uhellet er ute.
Planlegg godt
Les og forstå snøskredvarselet, værmeldingen, gjør gode terrengvurderinger og kjenn gruppen du er på tur med.
I forkant av tur må gruppen ha en forventningsavklaring.
- Erfaring og kunnskap i gruppen
- Mål for gruppen på denne turen
- Hva ønsker gruppen å lære på denne turen?
- Hva og hvordan er motivasjonen i gruppen?
- Har alle sovet godt, er alle friske og raske, noen skader i gruppen?
- Er det noen allergier, sykdommer som gruppen bør kjenne til?
Om vi gjør en grundig turplanlegging i forkant av tur og har en åpen dialog og kommunikasjon underveis på tur, vil vi kunne gjennomføre en trygg og god tur for alle medlemmer i gruppen. Uforutsette hendelser og ulykker reduseres med gode forberedelser og åpen kommunikasjon.
Tekst
- Linda Hallandvik, Snuitide (2022)
- Der ikke annet er oppgitt, kommer alle bilder og filmer fra Varsom.no sine nettsider.
