På vinteren, når det er snø og bratt nok, kan det gå snøskred. Snøskred blir utløst av et komplekst samspill mellom snø, vær og terreng. I tillegg kan skred utløses av menneskelige aktiviteter som skigåing. Vi skal se nærmere på de ulike faktorene i dette kapittelet, med mål om å kunne gjennomføre trygge skiturer.

For den vanlige turgåer er det ikke nødvendigvis en lett oppgave å vurdere om det kan gå snøskred eller ikke. Det vi vet sikkert, er likevel godt nok til at de fleste kan holde seg unna snøskred.

1. Det må være 30 grader bratt eller brattere for at snøskredet skal gå.
2. Holder du deg unna bratt terreng der snøskred kan løsne og utløpsområdet til snøskredet, blir du ikke tatt.

Grunnleggende om snøskred

Kort om snøskred

• Vit alltid hvordan du kan unngå snøskredterreng, unngå løsne- og utløpsområder.
• Planlegg turen godt:
• Sjekk snøskredvarsel og værmelding.
• Vurder terrenget du skal ferdes i.
• Avklar gruppens forutsetninger før avreise.
• Det finnes i hovedsak to typer snøskred: løssnøskred og flakskred.
• Vi vurderer tre faktorer når det gjelder snøskred:
• terreng, vær og snødekke.
• Et snøskred består av tre komponenter:
• flaket, et svakt lag og en gliflate.
• Gjør gode terrengvurderinger og kjenn til ulike terrengfaktorer som
• bratthet, terrengfeller, løsne- og utløpsområder.
• Kjenn til snøskredproblemer som
• nysnø og fokksnø, vedvarende svake lag, våt snø og glideskred.
• Kjenn til betydningen av nedbør, temperatur og vind som faktorer for å vurdere snøskredfare.
• Mennesket tar ofte snarveier. Vi kan unngå disse med kunnskap, erfaring, gode holdninger og nødvendig utstyr. Unngå skader og planlegg godt.

Hva er et snøskred

Et snøskred er en plutselig forflytning av store mengder snø nedover en fjellside eller en skråning. Snøskred starter vanligvis i terreng som er brattere enn 30°. Størrelsen på snøskred varierer fra små og uskyldige på fem meters lengde, til skred som går 1500 meter ned hele fjellet. Bredden kan variere tilsvarende.

Et snøskred består av tre hoveddeler:

1. Flak,
‣
består av snø som er pakket av vinden eller temperatur. Dette er snø som vi klarer å lage snøball med.
2. Svakt lag,
‣
består av løs nysnø, rim eller kantkornet snø.
3. Gliflate,
‣
gressbakke, svaberg, hard snø eller skare.

De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men snøskred kan også utløses av for eksempel skiløpere eller snøskuterkjørere. Når snøskredene går av seg selv, naturlig utløste skred, er det ofte svært krevende snøskredforhold. Det er ikke alltid lett å forstå at vår belastning på snødekket kan utløse et snøskred. I noen fjellområder utløses også snøskred kontrollert ved hjelp av sprengning.

Snøskredene deles ofte inn i to hovedtyper: flakskred og løssnøskred.

Flakskred

Et flakskred består av et sammenhengende flak av snø som løsner fordi et svakt lag kollapser. Flaket sklir ut og raser ned fjellsiden.

Skredtypen gjenkjennes ved:

• markant bruddkant
• flaket glir ut langs et løsere lag nede i snødekket eller ved bakkenivå
• skredmassene ligger blokkvis.

Et flakskred kan ha høy hastighet, og nå en fart opp mot 130 km/t på 6 sekunder. Tørre flakskred har høyere fart enn våte flakskred, men våte skred kan ha større utløpslengde. De farligste snøskredene er tørre flakskred. Dette utgjør ca. 99% av alle snøskredulykker. Mange ulykker skjer ved at skiløperen/skuterføreren selv løser ut skredet.

Løssnøskred

Løssnøskred starter i ett punkt og brer seg nedover i en pæreform. Snøkrystallene som først løsner river med seg flere snøkorn på sin ferd nedover, og skredet brer seg utover. Løssnøskred er som regel mindre i størrelse enn flakskredene, men i/eller nært  terrengfeller kan også løssnøskred være farlige. Løssnøskred forekommer oftest etter store snøfall (30 cm snø eller mer innen 24 timer).

Vi ser at læren om snøskred er ganske komplisert og sammensatt. Det er derfor lurt å planlegge godt når vi skal ferdes på snø. For de fleste vil det være lurt å planlegge en rute som unngår skredterreng.

Turplanlegging

Vi starter alltid med å planlegge turen vi skal på. Dette bør gjennomføres av alle som skal være med på turen. Her viser vi hvordan vi kan bruke 3x3 filtermodellen til turplanlegging (se tabell). Under turplanlegging legger vi inn all informasjon som kan innhentes i forkant. Dette er informasjon om de som skal på tur, været som er meldt, vurdering av terrenget og snødekket. Når vi kommer til området hvor vi parkerer, skal momentene fra turplanleggingen sjekkes ut (områdevurdering). Stemmer informasjonen vi planla, med dagens forhold? Siste trinn i planen er enkelthengvurdering. Da vurderer vi mindre områder underveis på turen. Eksempler kan være at vi går over en rygg og plutselig går i mer løssnø, eller går fra flatt terreng til å stige oppover en bakke. Dette kan illustreres slik:

Tabell: 3x3 filtervurdering viser systematisk hvordan vi kan vurdere faktorene vær- og snøforhold, terrenget og mennesket på tre ulike nivå. Gjengitt fra Nes, 2013.

Ifølge Fredston og Fesler (2011) er det tre miljøfaktorer som må vurderes i tilknytning til utløsning av snøskred:

• terreng
• vær
• snødekke.

Vurdering av snøskredfare er et samspill mellom disse tre faktorene. Mennesket står i midten av triangelet siden det er vi som vurderer disse tre miljøfaktorene. Disse faktorene settes sammen til en modell som kalles «skredtriangelet». Denne modellen danner utgangspunkt for snøskredkapittelet. Vi ser på de tre faktorene i trekanten, og til slutt mennesket, jokeren, i midten.

En rekke studier viser at mennesker med lite erfaring og kunnskap om vinterfjellet vurderer terreng til å være mindre komplekst enn virkeligheten (Hallandvik, Andresen & Aadland, 2017). En annen studie fra New Zealand viser at 50,2 % av ulykker skjer i «farlig terreng» (Salmon, Goode, Lenne, Finch & Cassell, 2014). Forskere viser til at: «god terrengforståelse er det aller viktigste i forhold til tryggere ferdsel i vinterfjellet». Terrenget er altså fundamentet for snøskred og bør være den primære/viktigste faktoren i turplanlegging.

Av denne grunn bør vi starte turplanlegging med en vurdering av terrenget vi skal ferdes i.

Tekst

• Linda Hallandvik, Snuitide (2022)
• Der ikke annet er oppgitt, kommer alle bilder og filmer fra Varsom.no sine nettsider.
• Oppgaver “Snøskred”: Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
• Forsidefoto: Harald Wanvik, varsom.no