Det aller viktigste vi gjør for å holde en skadet person i live, er å sørge for at det kommer oksygen ned i lungene, at dette oksygenet blir med blodstrømmen ut til kroppens ulike deler, og forhindre nedkjøling. I denne delen skal vi gå igjennom litt fysiologi, undersøkelse av skadet person, og livreddende tiltak.

Undersøkelse av en skadet person er ikke veldig vanskelig, men det krever praktisk trening. Det er lurt å trene på ulike skader som kan oppstå.

Innhold

• Pust – Blødning – Varme
• Pust
• Undersøkelse av pust + tiltak
• Blødning
• Undersøkelse etter blødning + tiltak
• Varme
• Forebygging av varmetap

Pust – Blødning – Varme

Når vi undersøker og behandler en skadet person, har vi hovedfokus på tre punkter – i prioritert rekkefølge:

1. Vi sjekker at den skadde puster.
2. Vi undersøker om den skadde har blødninger.
3. Vi sørger for å forhindre varmetap.

(Forenkling av prinsippene for undersøkelse i Fauske & Bruland, 2019, s. 36).

I det følgende vil vi gå kort igjennom hvorfor disse punktene er viktige, slik at du skal forstå hvorfor det er nettopp disse punktene vi undersøker.

Pust

Kroppen er helt avhengig av oksygen for å virke. Når vi slutter å puste, vil etter hvert også hjertet vårt slutte å pumpe blod rundt i kroppen. Fra dette tidspunktet går det bare noen minutter til hjernen får permanente skader.

For at en person skal puste selv, må luften ha fri passasje gjennom munn eller nese, ned i svelget, videre gjennom luftrøret, og ned til lungene. Hvis luften går fritt gjennom disse delene, så har personen frie luftveier.

Personen må også klare å trekke pusten. Å puste er en mekanisk prosess, hvor ulike muskler i kroppen øker lungenes volum, og med dette «trekker» luft ned i lungene.

Undersøkelse av pust + tiltak

Kontroll av pust er det første og viktigste vi undersøker. Hvis den skadde er våken, kan vi starte med å ta kontakt med personen. Presenter deg med navn, og spør om hva som har skjedd. Hvis personen svarer deg, og kan snakke normalt, skjønner vi at personen har frie luftveier og puster normalt.

Dersom den skadde ikke er våken, må vi undersøke om han

1. ikke er våken, men puster – altså bevisstløs, eller
2. om han ikke er våken og heller ikke puster – dette omtaler vi som livløs.

Slik undersøker du om en bevisstløs person puster:

• Plasser deg i hodeenden.
• Dersom du ikke ser tydelig at personen puster, sørg for frie luftveier.
• Se til at hodet ligger i en naturlig stilling, og løft hake eller kjeve oppover.
• Kontroller på nytt om personen puster etter at du har sørget for frie luftveier.
• Bruk sansene. Legg øret over munnen, og kjenn om du kan føle eller høre varm luft. Legg en hånd på mage/bryst og kjenn etter bevegelse, se om brystkassen hever seg.

Dersom den bevisstløse personen puster selv, så bør personen legges i sideleie. Sideleie holder luftveiene frie, og dessuten vil ikke personen kveles dersom han kaster opp.

Dersom personen ikke puster selv, eller puster unormalt, er vedkommende livløs. Unormal pust som til forveksling kan se ut som «normal pust», er pust som minner om rare gisp – omtrent som en fisk som er på land og strekker gjellene.

Dersom den skadde er livløs, må vi starte hjerte/lunge-redning.

Blødning

For at de ulike delene av kroppen skal få oksygen fra luften, er det ikke nok at vi får luft ned i lungene, oksygenet må også transporteres fra lungene og ut til kroppens deler.

Oksygenet transporteres med blodet, som hele tiden sirkulerer rundt i alle deler av kroppen. Når vi mister blod, mister vi muligheten til å transportere oksygen, og dette er grunnen til at det er viktig å stanse blødninger.

Et voksent menneske på 70 kg har ca. 5 liter blod i kroppen, og vi kan kompensere for blodtap opp til et visst punkt. Hvor mye blod man kan miste før det blir alvorlig, er avhengig av flere faktorer, men som en tommelfingerregel kan man si at å miste 0,75 liter blod ikke vil påvirke oss i særlig grad. Hvis den skadde mister så mye som 2 liter blod, begynner sjansene for overlevelse å bli dårlige (National Association of Emergency Medical Technicians, 2020, s. 56).

Indre skader oppstår når vi blir utsatt for store krefter, som fall fra store høyder eller når vi får noe tungt over oss. Slike hendelser kan skade blodårer, slik at blodet renner ut i kroppens hulrom. Indre blødninger kan være vanskelige å oppdage, men vi kan mistenke indre blødning på bakgrunn av det som den skadde er utsatt for, sammen med sterke smerter.

Indre blødninger kan vi ikke gjøre noe med, annet enn å holde personen varm og få personen raskt til sykehus.

Ytre blødninger er skader som gjør at blod kommer ut gjennom åpninger i huden. Typisk kommer dette fra kutt eller stikk. Ulempen med ytre blødninger er at vi kan miste mye blod, men fordelen er at slike blødninger kan stoppes. Derfor er det viktig at vi undersøker om den skadde har ytre blødninger, og gjør tiltak for å stanse blødningen så fort vi kan.

Hva gjør at blødningen stanser?

Når vi blør, er det fordi det har gått hull på en eller flere blodårer, og trykket i blodåren er høyere enn trykket utenfor. Blødningene stanser først når mottrykket rundt blodåren er like høyt som trykket i blodåren. Indre blødninger stanser av seg selv når vevet rundt blodåren fylles med blod og skaper mottrykk, samtidig som trykket i karet synker. Ved ytre blødninger må vi som hjelpere lage dette mottrykket.

Når blodet har sluttet å renne, vil det skapes en propp av bestanddeler i blodet. Denne proppen kaller vi et koagel. Når vi har klart å stanse blødningen, tar det rundt 10 minutter før kroppen har klart å lage en slik koagel.

Undersøkelse etter blødning + tiltak

Hele kroppen bør undersøkes for blødninger, ikke bare der den skadde sier han har vondt. Det kan innebære at klær må klippes opp for å avdekke huden.

• Dersom den skadde er våken, start med å undersøke der den skadde har smerter.
• Dersom den skadde er bevisstløs, gjør vi en topp til tå-undersøkelse. Blødninger stanses etter hvert som de oppdages.

Hvordan stanse en blødning?

I det følgende vil vi gå igjennom noen tiltak for å stanse blødning. En ting det er greit å vite, er at blødningskontroll-tiltak gjør vondt for den skadde. Vær forberedt på den du forsøker å hjelpe kan kjempe imot.

Første tiltak i verktøykassa er manuell kompresjon. Det innebærer at vi lager et trykk utenfra mot såret, og på den måten stanser blodstrømmen. Hvis skaden er dyp, kan det være at vi virkelig må bruke kroppsvekten vår for å stanse blødningen. Bruk gjerne hansker og et kompress mot såret om du har det lett tilgjengelig, men haster det, så bruker du bare håndflatene dine. Hev den skadde kroppsdelen over hjertehøyde, om mulig.

De fleste blødninger kan stanses ved hjelp av manuell kompresjon, men vær tålmodig og hold trykket i minst 10 minutter slik at koagelet får anledning til å stabilisere seg.

Ved større blødninger, som da gjerne kommer fra dype sår, kan hende at vi ikke kommer i mål med manuell kompresjon. Da må vi bruke en teknikk som kalles stapping.

Stapping innebærer at vi fyller såret med kompresser eller bandasjer, så stramt vi får til. For at teknikken skal fungere, må du fylle hele sårets hulrom så stramt du klarer, for å skape tilstrekkelig mottrykk og stanse blødningen. En bandasje kan også være egnet for å stappe såret.

Etter at såret er stappet, kan du surre det med en elastisk bandasje for å skape større mottrykk.

Varme

Når vi blir kalde, øker energi- og oksygenbehovet i kroppen, og kroppens evne til selv å stanse indre blødning blir dårligere. Derfor er det svært viktig at vi gjør tiltak for å hindre varmetap.

Varmekonservering bør vi tenke i alle situasjoner der en person er skadet eller syk. Selv på en varm sommerdag vil vi miste varme ute i naturen. Derfor er det viktig å ha med klær og utstyr som gjør at vi kan holde oss varme.

Forebygging av varmetap

For å hindre varmetap på en skadet eller syk person sørger vi for at pasienten får flere lag med tørre klær som isolerer, inkludert lue (Hovedredningssentralen, u.å). Ytterst skal det være et vann- og vindtett lag.

Den skadde pakkes inn i et damptett materiale tett på kroppen, for eksempel en stor plastsekk. Utenpå dampsperren et isolerende lag, for eksempel en sovepose. Den skadde legges så på liggeunderlag og omsluttes av et ytre, vann- og vindtett lag – for eksempel en vindsekk.