Hvilken verdi har egentlig friluftsliv? Er det å være ute viktig for oss som mennesker? Er det sunt? Hva skal til for at du og jeg får gode naturopplevelser når vi er ute? Og er samarbeid en viktig faktor for å få til en bra tur?
Friluftsliv er først og fremst en motsetning til mye av det vi ellers driver med. Den travle hverdagen, sosiale medier og den utopiske ideen om at alt skal være perfekt er i liten grad fremtredende ute. I naturen kan du oppleve ro. Hvis du har tid ...
Kort om naturopplevelser
- Fra gammelt av ble naturen brukt til nytteformål.
- Da engelskmenn gjorde sitt inntog i den norske fjellheimen på 1800-tallet var opplevelser en viktig drivkraft.
- Spenningssøking og det å “overvinne” naturen er viktig for mange som driver med friluftsliv i dag.
- Denne trenden kom også med engelskmennene.
- Forskning viser at det å være ute i naturen er bra for både fysisk og psykisk helse.
- Noe av det vi kjenner på i naturen er opplevelsen av: estetikk, ro og harmoni, eksistensiell bevisstgjøring, fellesskap, sammenheng i tilværelsen, frihet og mystikk.
- Det kroppslige, som fysisk slit og kjenne roen du får når du ser på fin utsikt, er viktig for våre opplevelser i naturen.
- Det relasjonelle, som samhørighet med naturen, er an annen viktig dimensjon.
- Dårlig vær, som tåke, og det å fryse i soveposen er også naturopplevelser.
Naturopplevelse
Naturopplevelse er et flott ord, sammensatt av to ord som bare må passe godt sammen: natur og opplevelse. Jeg blir varm om hjertet og lengter ut når jeg hører snakk om dette spennende og forlokkende begrepet. For hvem vil vel ikke kunne si at de har hatt naturopplevelser? Og fortrinnsvis da gode, for det er de gode opplevelsene vi dyrker. De gode opplevelsene som bidrar til dannelse og økt livskvalitet. Ifølge mange eksperter er det å komme seg ut i naturen et grunnleggende behov for oss mennesker.
Men det å få tak i hva dette «naturopplevelse»-begrepet egentlig betyr er ikke så lett. Man kan selvsagt skrive ordet om til «opplevelse av, i og gjennom natur», og se på hva som menes med opplevelse og hva som menes med natur. Natur er et gammelt begrep som vi finner helt tilbake til antikken. Store norske leksikon har en relativt kort og grei forklaring: «Natur, i videste forstand den del av virkeligheten som ikke er bearbeidet av mennesket, men fremkommet ved organisk utvikling; det motsatte av kultur.» Natur stammer fra det latinske natura, som betyr fødsel, og nasci; fødes, oppstå (Store norske leksikon). Opplevelse er derimot ikke like lett å få taket på, da den er av subjektiv karakter, og følgelig kan variere fra person til person. Ifølge Store norske leksikon på nett er opplevelse: ”... innholdet av en persons subjektive erfaring, enten det henger sammen med ytre sansepåvirkning (persepsjon), emosjonell tilstand (følelse), tankeprosesser, motivasjon o.a.» Man kan dermed si at opplevelser er knyttet til erfaringer, og med hensyn til begrepet naturopplevelse vil da sanseinntrykk og persepsjon – altså oppfatning – være av sentral betydning.
Jeg ønsker å dvele litt rundt dette begrepet, og reflektere over betydningen av disse naturopplevelsene og oppmerksomheten som er blitt rettet mot friluftsliv de siste årene. Hvilken betydning hadde friluftsliv før? Og drev man og samlet på naturopplevelser da? Samfunnet har endret seg, men hvorfor er vi plutselig blitt så opptatt av opplevelsene nå? Er egentlig folk så opptatt av disse opplevelsene naturen gir oss? Og hvorfor er disse opplevelsene så bra? Er de erfaringene vi gjør oss ute i naturen overførbare til det hektiske dagliglivet, eller er rekreasjon simpelthen et mål i seg selv? Jeg har mange spørsmål og få svar, men refleksjoner trenger heldigvis ikke å ende i noen konklusjoner som helst.
Som de fleste vet, drev vi ikke friluftsliv i Norge fra gammelt av. Det var ingen som tenkte på at det å gå mange dager i fjellet og sove kald og gjennomvåt under en steinheller var noe en gjorde for opplevelsens skyld. Måtte en ut i den ville naturen, så var det for nytteformål. Enten det var å gjete buskap, ro over fjorden for å bytte korn eller å frakte dyr over breene (som ofte var den korteste veien). Det var trange kår i Norge, og de fleste måtte jobbe hele dagen for å skaffe seg mat for å overleve. Da tenker en ikke på å gå tur. Men det gjorde de i England. De fine engelske herremenn som hadde mer penger enn hva godt var, og så mye fritid å slå i hjel at de rastløse fingrene klirret i tekoppene til deres stakkars koner holdt på å bli gale, hadde oppdaget «outdoor activities». De gikk med liv og lyst til angrep på fjell og skog og myrer på den britiske øya, med den hensikt å conquer – erobre – spennende fjell og nye topper. De som kjenner de britiske fjell vet at Ben Nevis, som det høyeste fjellet i Storbritannia med sine 1344 meter over havet, ikke er en veldig stor utfordring å overkomme. Med mindre man velger å isklatre opp en av fossene til toppen. Det var da noen av de oppegående herrer kom på at Norge kunne være et fint sted å feriere, og på slutten av 1800-tallet dukket velstående engelskmenn opp både her og der på Vestlandet. Disse kom utelukkende for rekreasjonsformål, og det var nettopp naturopplevelser de søkte.
Britenes tilnærming til friluftsliv er i vinden som aldri før. Man skal utfordre seg selv, oppleve det nye og ukjente, søke spenning og gjerne komme hjem med en tøff historie. Vi er blitt et overskuddssamfunn, nå har de fleste både tid og penger til å oppsøke naturen. Samtidig er avstanden til naturen større enn den var før. Myndighetene har kastet seg med i friluftsdebatten, og i en rapport fra Miljøverndepartementet forsøker en å beskrive hvorfor naturen er så viktig for oss:
Naturen synes å appellere til noe grunnleggende i oss. Den gir oss livsglede, og den hjelper oss til å gjenskape mental balanse når den moderne livsformen sliter for hardt på oss. Eksperter hevder at et liv uten kontakt med natur ikke er sunt for oss. (Miljøverndepartementet 2009, s. 14).
Knut Erik Bekkevold har skrevet en masteroppgave som omhandler nettopp natur og vår opplevelse av den. Han har funnet syv hoveddimensjoner med hensyn til folks meningsinnhold i selve opplevelsen. Disse er opplevelsen av:
- estetikk
- ro og harmoni
- eksistensiell bevisstgjøring
- fellesskap
- sammenheng i tilværelsen
- frihet og mystikk
(Bekkevold, 2008).
Tordsson sier at Naturopplevelse er samtidig å oppleve seg selv i og gjennom situasjonene. Å oppleve natur er å oppleve hva det er å være i natur (Tordsson 2003, s. 404).
Han mener at egen opplevelse av natur like mye er å oppleve seg selv i samhandling med natur, og kanskje oppleve seg selv annerledes i kraft av å befinne seg i et naturmiljø.
Turberetningene i dette landet er mange, og strekker seg tilbake til da britene kom for å vandre i våre flotte fjell. Selv om beskrivelsene er mange og aktivitetene og målene forskjellige, finner vi igjen det kroppslige og relasjonelle (Miljøverndepartementet 2009).
«Kroppslig er det for eksempel gleden ved å bruke kroppen og oppleve fysisk slit. Det er roen i kroppen, det å være avslappet, ha en annen rytme enn i hverdagen ellers som synes sentralt. Relasjonelt er det for eksempel opplevelsen av helhet, samhørighet med naturen, naturens storhet som går igjen” (Miljøverndepartementet 2009, s. 65).
Dette er en beskrivelse jeg kjenner meg inderlig godt igjen i. Naturen er for meg et fristed, et forlokkende land jeg søker så ofte jeg kan. Og det er naturopplevelsene jeg jakter, de gode følelsene, samspillet, tilhørigheten og ikke minst roen.
Avslutningsvis ønsker jeg å poengtere at det er erfaringene vi gjør oss når vi er ute i naturen som danner grunnlaget for våre opplevelser. Opplevelsene blir dermed ikke redusert til den fine solnedgangen på Hardangervidda eller følelsen av lykke når en cruiser pudder på vei ned fra en topp. Det er noe mer. Å ligge våken og fryse en hel natt i telt, føle seg liten i whiteout på en bre med null holdepunkter og det å kjenne på slitne føtter som har gått en hel dag, er også naturopplevelser. Kanskje er disse faktisk vel så viktige som de første, fordi opplevelsene også har en nytteverdi for oss utover det at vi føler oss bra?
Tekst
- Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
- “Oppgaver og friluftslivets betydning”: Åse-Torill Knarlag, NDLA (CC-BY-SA), bearbeidet av Gina Wigestrand (2022)