Turskøyting

Skøyter som kan settes på støvler har blitt brukt på turer lenge, men de siste tiårene har turskøyter og godt sikkerhetsutstyr blitt mer tilgjengelig og bruken har økt. Vi har lært av svenskene og turskøyting har blitt en «folkesport» også i Norge. De siste 15 årene har grupper av frivillige kurset og inspirert mange. Oppslag i media er vanlig og folk flest oppfatter etter hvert at vi med riktig utstyr og rutiner kan skøyte trygt, også på tynn is.

Se foto.

Turskøyter er lange og lave. Det gjør dem mye stødigere enn danseskøyter eller hockeyskøyter. Vi kan gå flere mil uten å bli veldig slitne. Støvlene sitter godt på føttene og gir god støtte rundt ankel.

Isen bedømmes med isstav. Kommer du ikke gjennom isen på ett eller to harde slag, kan du normalt gå videre. Dette gjelder for alle typer is og også om det er snø på isen.

Å gå gjennom isen skjer sjelden og er normalt ikke farlig, så sant du har utstyr og turfølge. Sekken med klær i vanntett pose gjør at du flyter høyt i vannet, og kan nokså lett ta seg opp med piggene.  Får du problemer med det, så er kasteline og turfølge en ekstra sikkerhet. Det er smart å kaste line til de som står på isen. De kan lett plukke opp lina fordi de kan flytte på seg, og da har du dessuten festet lina til kroppen allerede. Linefeste høyt på kroppen/sekken er best. Det er en stor fordel å ha øvd på dette. Da vet du at mestrer dette og unngår panikk.

Hjelm og annen beskyttelse anbefales. Fall hender oftest når du skal av eller på isen. Når isen blir tykk og det er kaldt i været, får isen sprekker som du kan tråkke skøyta ned i. Dette kan også føre til fall, og under slike forhold er det best å ta det med ro og følge med på sprekkene mens du går. Skader forekommer, men sjelden alvorlige skader. Hvis vi skulle falle bakover, lander vi på sekken og unngår å slå bakhodet i isen.

Isen legger seg gjerne områdevis. Det betyr at du må følge med hele tida, og alltid undersøke når du ser forandringer i isen.

Isen får sprekker når den vokser, men dette svekker ikke isen. Da kan vi se at isen er solid. Ellers bruker vi isstaven til å sjekke. Det kan også gjøres i fart.

På ny is uten snø kan du også høre på lyden som skøytene til dine turkamerater lager. Lyd med høy frekvens forteller at isen er tynn.

Noen skøytere går aldri gjennom isen, mens andre kan gå gjennom en gang hver sesong. Det er viktig å holde lav fart når du går på tynn is (4-6 cm). Høy fart gjør at isen lettere brister. Ved lav fart oppdager du også lettere enda tynnere is.

Mange av de fineste turene skjer på nokså tynn is (5-10 cm). Isen overflate et godt egnet, og det har ennå ikke lagt seg snø på isen.

Snø på isen smelter ofte ned og det dannes da ny skøyteis.

Dette forlenger sesongen mye. Skøyting på ettervinteren krever imidlertid ekstra oppmerksomhet og erfaring. Når sola står høyere på himmelen svekkes isen blir “råtten”. Isen er ofte hard og sterk etter ei klar natt i mars/april, men mjuk og svak utover dagen.

Det er lurt å gjøre seg kjent med isleggingen på et vann i nærområdet, og teste ut selv. Egen erfaring er viktig, men kurs og fellesturer gir en rask innføring. Gå sammen med kamerater og “les” isen sammen. På kurs lærer du om isen, utstyret som trengs, selvredning ved plumping og hvordan du ferdes trygt i gruppe.

Utstyrstips: En vanlig ryggsekk på ca 30-50 liter kan rigges som en turskøytesekk. Et komplett klesskift legges i vanntett kanopose eller søppelsekk, og kasteline monteres/legges i sidelomme. Reim til å ha under skrittet holder sekken på plass hvis vi havner i vannet. Isstav kan lages av en meisel fra jernvarebutikken montert på et kosteskaft. Turskøyter som festes til skoene med reimer eller “snowboardbindinger” fungerer, men skibindinger/skisko er enklere og mer behagelig å gå med.

Fjellvannene får is tidlig på høsten, mens større vann i lavlandet får kanskje is bare når det er ekstra kaldt på seinvinteren. Vannet må kjøles ned til 4 grader før islegging kan begynne, og dette tar tid. Små vann legger seg derfor før store vann.

Områder som normalt får lite snø kan by på god skøyteis i lange perioder. Lavlandet på Østlandet har lang sesong. I fjellstrøk kan vi finne flott is tidlig i sesongen, før snøen blir liggende. Kyststrøk vest- og nordpå kan ha fin is, men ofte bare i korte perioder. Uansett er mulighetene for å finne god is i Norge svært gode. Det viktigste er at turskøytere følger med og varsler hverandre om god skøyteis.

Siden midten av 2000-tallet har flere turskøytegrupper satt i gang kursing og fellesturer. Grupper er gjerne på Facebook, og mange turskøytere er tilknyttet Skridskonätet (skridsko.net), som er kommunikasjonsplattform for turskøytere i Nord-Europa drevet fra Sverige.

Når snøen ligger kan det være et alternativ å skøyte i brøytede baner på vannene, som etterhvert finnes flere steder.

Tekst: Oddvin Lund, Snuitide (2022)