Kort om brevandring
- Isbreer er snø som har blitt omdannet til is og som beveger seg som en frossen elv
- Vi går med tau på bre, for å hindre at vi faller ned i en sprekk og skader oss
- Snødekt bre er steder hvor det er snø over isen
- Blåis er steder hvor snøen har smeltet vekk, ofte i brefall
- Isen har ofte en blå farge, derav navnet blåis
- På senvinteren er sprekkene i breen oftest dekket med snø og vi kan gå på ski oppå breen
- Brevandring som fritidsaktivitet startet på 1800-tallet
- For å gå på bre trenger du utstyr som klatretau, sele, hjelm, stegjern, øks og redningsutstyr
- Ha alltid med deg brefører når du går på bre, eller bli med på et brekurs
Historie
Allerede på 1500- og 1600-tallet er det dokumentert ferdsel over breer som Jostedalsbreen og Folgefonna. Først og fremst ble breene krysset fra øst til vest og motsatt for å drive handel. Veien over breen var kortere enn rundt breen. Den lille istiden avtok på 1700-tallet og med varmere vær trakk breene seg tilbake og ferdselen over breene ble vanskeligere. På starten av 1800-tallet kom flere og flere rike engelskmenn på besøk til Norge. De ønsket å oppleve norsk natur og leide inn lokale bønder som kunne føre dem over breer og opp på fjelltopper. Nasjonalromantikken gjorde sitt inntog og fjellsportaktiviteter ble også populært i et stadig økende norsk borgerskap ut over 1800-tallet. Tilstrømmingen ble så stor at det ble opprettet et eget veiviservesen for breen, som senere ble erstattet med turistforeningens patetnførervesen. Patentførerne var forløperne til dagens breinstruktører (Horgen, 2008).
Utstyr for å gå på bre
For å gå på bre trenger du i hovedsak tre ting:
- Noen som har kompetanse til å gå på bre
- Minst tre stykker å gå sammen med
- Sikkerhetsutstyr
- Klatretau - 50-60 meter (ett tau per taulag)
- Sele
- Isøks
- Stegjern
- Hjelm (hvis vi skal gå i is)
- 1 karabiner
- 1 skrukarabiner
- 1 stk 120 cm slynge
- 1 stk 60 cm slynge eller en ekspresslynge
- 2 klemknuteslynger
- 1 isskrue
- 1 snøanker
- Hvis du skal gå med tung sekk trenger du i tillegg brystsele/kropssele og innbindingsslynge
På bre går vi i tau, for å hindre utglidninger og begrense fall i bresprekker. Vi bruker tauet annerledes enn på klatring, fordi vi beveger oss mest bortover og ikke så mye oppover. Først og fremst er kjøttvekta til de du går i taulag med viktig. Vekten til de i taulaget ditt skal bremse deg hvis du faller. Derfor bør dere alltid være minst fire i taulaget (Haslene, 2008).
Stegjern og isøks bruker vi for å ha best mulig fotfeste når vi går i is og hopper over sprekker. Resten av sikkerhetsutstyret er for å kunne redde andre hvis de faller i en bresprekk og kunne sette mellomforankringer der det trengs.
En brefører har lært hvordan vi skal redde opp andre fra bresprekker og har mye erfaring med å gå på bre. Derfor vil han kunne vite hvor det er lurt å gå og vurdere hvor det kan være områder med mye sprekker. I tillegg kan ofte breførerne mye om breene og naturen rundt. Dermed kan turen bli ekstra spennende.
Å gå på bretur
På snødekt bre skal vi alltid gå i tau fordi vi ikke ser sprekkene i isen. Når snøen i sprekkene smelter kan det bli snøbruer over sprekkene. Er disse tynne nok, vil du falle gjennom. Går du i tau, vil tauet og resten av personene i taulaget, hindre at du faller langt ned i sprekken. På blåis, is på bre hvor snøen er smeltet bort, er sprekkene synlige. Det anbefales å alltid gå i tau på bre, også på blåis. Men det er mulig å gå uten tau der faren for å skade seg er liten, for eksempel et flatt område med is, uten sprekker. En grunn til å binde seg ut av taulaget kan være for å tisse.
På senvinter/vår kan man ofte ferdes trygt på ski, uten tau, oppå på breen. Dette er fordi sprekkene er fylt med snø. På vei opp breen, opp brefallet, må man gjerne bruke tau også på vinteren fordi sprekkene her kan være store og vanskelige å forsere (Haslene, 2008).
Breen har sitt eget værsystem, og været kan skifte fort. Været kan snu fra strålende solskinn, til sludd og tåke på under en halvtime. Det er derfor viktig at vi alltid har med kart og kompass på breen og vet hvordan vi skal orientere oss.
Hvordan isbreer blir til
Breer dannes ved at det samles snø i et område, som ikke smelter før det kommer ny snø neste år. Når det kommer nok snø, vil den nederste snøen bli utsatt for så stort trykk at snøen omdannes til is. Isen beveger seg nedover, mot lavere terreng, som en frossen elv. I bunnen er isen helt plastisk, som følge av stort trykk, mens i toppen sprekker den opp. I Norge blir ikke bresprekkene mer enn 30 meter, men i polare strøk kan sprekkene bli opptil 100 meter dype (Liestøl, O., Hagen, J. O. & Nesje, A, 2020).
Brekurs
Dette lærer du på brekurs
Hvis du har lyst til å lære mer om å gå på bre anbefales det å ta et brekurs. Turistforeningen og flere private firma arrangerer brekurs flere steder i landet. Det er lurt å velge kurs som er “NF-godkjent”. Norsk Fjellsportforum, forkortet NF, har laget en mal på innhold for blant annet brekurs og klatrekurs. Går du på kurs som er etter NF-standard er det klare krav til hva kurset skal inneholde og at instruktørene på kurset har den kompetansen de skal for å holde kurs.
Her kan du ta brekurs
Mer om brevandring og isbreer
- Fakta om isbreer
- Breboka
- her finner du det du trenger å vite om brevandring
Tekst: Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
Haslene, S. (Red.). (2008), Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg, s 191-199). DNT Fjellsport
Horgen, A. (2008). Brehistorie. I S. Haslene (Red.), Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg, s 191-199). DNT Fjellsport
Haslene, S (2008). Taulagsrutiner. I S. Haslene (Red.), Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg, s 83-108). DNT Fjellsport
Liestøl, O., Hagen, J. O. & Nesje, A. (2020, 29. september). Isbre i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/isbre
Wedum, A. M. (2018, 8. august). Brevandring på Eventyrisen i Jotunheimen! [Videoklipp].Visit Jotunhimen. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=OBoyLehyAPU
