Bærekraft, sporløs ferdsel og naturvern

Bærekraft er blitt et populært ord de siste årene. Alt skal være bærekraftig. Men er ikke friluftsliv en bærekraftig aktivitet? Du går jo bare rundt i naturen? Det kan vel ikke være skadelig?

Det å gå på tur er i utgangspunktet ikke skadelig for naturen. Men noen steder er det så mye trafikk, som på Besseggen, at både jord og berg slites ned. Da må vi tilrettelegge for at naturen skal tåle mange mennesker. Reisen til og fra dit vi går tur, og klær og utstyr vi skaffer oss i friluftslivets navn, er andre faktorer som er viktige å ta med i beregningen. Kjøper du ny jakke annenhvert år, eller tar du vare på den gamle slitte jakken? Går du tur i nærområdet, eller kjører du bil to timer frem og tilbake til hytta hver helg?

Bærekraftbegrepet er brukt mange steder i læreplanen, også i læreplanen for friluftsliv. Men hva betyr det egentlig å være bærekraftig? Bærekraftig utvikling handler om å forbedre menneskers livskvalitet mens en lever innenfor bæreevnen til økosystemet. Det er ifølge FN-sambandet (2021) tre dimensjoner i bærekraftig utvikling. Det er

Noen nevner også en fjerde, politisk dimensjon. Friluftsliv knyttes kanskje sterkest til den økologiske og sosiale/kulturelle dimensjonen, men – også økonomi er relevant. FNs generalforsamling satte i 2015 opp 17 bærekraftmål (FN-sambandet, 2022) frem mot 2030 som en global arbeidsplan for sikre vår felles fremtid. Friluftslivet kan se relevans i flere av disse målene.

Ut fra dette inkluderer et bærekraftig friluftsliv både ferdsel i naturen, utstyrsbruk, transport, økonomi og sosiale forhold. Skal elevene ha basisferdigheter i bærekraftig friluftsliv, innebærer dette at elevene kan reflektere over alle disse sidene ved friluftslivet.

Begrepet bærekraftig ferdsel knytter seg mot det å kunne ferdes på en måte som tar hensyn både til naturen og til menneskene som ferdes der. Det innebærer at andre, både nå og i fremtiden, kan drive samme friluftsliv og få de samme opplevelsene som det vi har. I tillegg må ikke mangfoldet av arter og naturtyper påvirkes på en negativ måte. Et begrep som gjerne brukes synonymt med dette, er naturvennlig ferdsel. Begrepet sporløs ferdsel er kanskje mer kjent og brukes om det å ikke etterlate seg synlige tegn i naturen, for eksempel søppel eller tydelige spor etter leirslagning (Norsk Friluftsliv, 2021). Hvordan kan så skolen praktisere en bærekraftig, naturvennlig og sporløs ferdsel?

Valg av ruter og måten å ferdes på i naturen er sentral i friluftslivet. Allemannsretten påpeker at all ferdsel i natur skal skje hensynsfullt og med varsomhet. Dette er viktig når man skal praktisere bærekraftig ferdsel.

Mer om

Unngå å ferdes i større grupper på våte steder der det fort kan bli tråkk, slitasje og nye stier. Noen vegetasjonstyper er mer sårbare enn andre. Unngå våte myrområder og vegetasjon preget av mose eller lav. Lav vokser veldig seint, og det vil ta lang tid for gjenvekst. Når laven er tørr, vil den raskt smuldre opp – spesielt ved tråkk. Unngå derfor å ha stor aktivitet, f.eks. en leir, i områder med lav. Også lyngvegetasjon slites raskt. Gressvegetasjon tåler ofte mye slitasje, og derfor er det gunstig å slå leir på gressvoller.

Et leirområde kan raskt bli preget av bruk – spesielt etter en hel skoleklasse. På populære leirområder bør leiren legges til en tidligere brukt leirplass eller bålplass for å unngå ytterligere slitasje. Skal det bygges gapahuk, så velg en teknikk med presenning/tarp og tau fremfor mer permanente og naturinngripende byggverk som involverer kutting av granbar og felling av trær.

Mer om gapahuk.

Dette gjelder også andre konstruksjoner som ofte bygges på leirplasser. Slike tiltak krever tillatelse av grunneier. Det blir fort skader på trær og busker ved og nær en leirplass. Noen sager ned greiner eller småtrær for å få den optimale teltplassen, andre henter grillpinner eller kutter hakk i trærne ved oppheng av hengekøye. Slike tiltak er ikke i tråd med allemannsrettens plikt om varsom ferdsel. Friluftsloven sier at vi plikter å se etter at vi ikke etterlater oss stedet vi har vært «i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen» (friluftsloven, 1957, §11). Bruk derfor tid på å rydde opp leirplassen før avreise slik at gruppen etterlater minst mulig spor – og aller helst ingen. Støy kommer også under dette med bærekraftig ferdsel. Ta derfor hensyn til både folk og dyr når det gjelder lydnivået til gruppen.

For mange elever kan det være uvant å gå på do i naturen, og klassen må derfor prate om dette. Dopapir og avføring lager synlige og utrivelige spor i naturen. Hvordan kan man da praktisere sporløst dobesøk? Dersom gruppen lager en latrine på leirplassen, tas det både hensyn til naturmiljøet og andre som ferdes i området. Bruk spade til å stikke ut torv/vegetasjon der latrinen skal være. Dette legges tilbake når latrinen dekkes. På vinteren kan en metode være å sette opp en levegg og grave et langsmalt, dypt hull i snøen som man kan huke seg ned over. Det er lurt å lage en grop på siden for brenning av dopapir. Bygg alltid latriner et stykke unna vannkilder og steder folk ferdes. Hvis det ikke er latrine tilgjengelig, må avføring graves/steines ned slik at den er godt skjult for både folk og dyr. Også alt av dopapir må fjernes ved å grave det godt ned i jorden, brenne det (hvis ikke brannfare) eller ta det med hjem i søppelpose. Våtservietter og hygieneartikler må alltid tas med som søppel.

Mer om

Bål på tur er en tradisjon i Norge. Samtidig skaper både bålplassen og henting av ved synlige spor i naturen. I populære turområder kan det ofte være mange bålplasser rett i nærheten av hverandre. For å unngå dette er det fint å bruke en allerede etablert bålplass, selv om den er to meter unna der gruppen helst vil lage sin. Lager du en ny bålplass med steiner, så legg steinene på plass igjen etter at du er ferdig med bålet, og husk å slukke godt både i selve bålet og i ytterkanten. Vær bevisst på å tenne bål på steder der det blir minst mulig spor og der det ikke er brannfare. Husk bålforbudet mellom 15. april og 15. september. I denne perioden er det likevel lov å tenne bål hvis det åpenbart ikke medfører brannfare (Miljødirektoratet, 2022). Det kan for eksempel være etter mye snø eller nedbør. Rydd alltid bålplassen godt etter bruk. Søppelbrenning i bålet er ikke ønskelig.

Å sanke ved til et bål er en allemannsrett. Den er likevel begrenset til å sanke den veden du behøver for å lage bål mens du er på tur. Du må bare ta dødt virke og ikke ødelegge levende trær. Bålved må hentes på en skånsom måte. Det er dårlig skikk og altså i strid med allemannsretten å sage av greiner på trær. Bruk helst løs nedfallskvist og greiner som ligger på bakken. Vær spesielt hensynsfull i gammelskog av furu og gran. Unngå å brekke av tørrgreiner på både levende og døde trær. En god skikk er å ta med egen ved til bålet. Dette vil være ekstra aktuelt i områder med stor ferdsel. I verneområder er det ofte egne regler knyttet til det å hente ved og tenne bål.

Les mer om

Bærekraftig og naturvennlig ferdsel innebærer også å vise hensyn til dyre- og plantelivet. Fugler er utsatt for forstyrrelser, spesielt den tiden de har egg og unger. På fjellet og ved kysten er det mange fugler som har reir på bakken. Eggene deres har svært god kamuflasje, og det er fort gjort å tråkke i et reir. Dersom foreldrene skremmes vekk fra reiret, er eggene mer utsatt for å bli spist av for eksempel kråkefugl, måker og rev. Vær derfor spesielt oppmerksom på fuglelivet i starten av sommeren når det er hekketid. Fugler som har reir eller unger, vil ofte varsle med skarpe lyder når folk eller dyr kommer i nærheten. Ulike fuglearter har ulik toleranse for å bli forstyrret. Mange rovfugler er sky, og mange av dem har små bestander. Trekk dere rolig tilbake om dere kommer nær reir, unger eller sårbare fuglearter på tur med klassen.

Dette hensynet gjelder også dyrelivet, spesielt i parringstiden, yngletiden og om vinteren. Husk at alle dyr er fredet – med mindre det er satt jakttid på dem. Vinteren kan være en tøff tid for mange dyr. Dagene er korte, været er krevende, og det er vanskelig å bevege seg i snøen. I tillegg kan det være matmangel. Vis derfor stort hensyn når dere møter dyreliv vinterstid. Dyra kan se uforstyrret ut, men sannsynligvis blir de stresset og bruker dermed unødig energi. I tillegg mister de verdifull beitetid på å følge med på oss mennesker. Dersom dyrene endrer adferd på grunn av oss, bør vi trekke oss tilbake. I Norge har vi både villrein og tamrein i fjellet. Sent på vårvinteren er reinsdyrene ekstra utsatt. Da tærer reinen på de siste fettreservene før snøen smelter, og de kan begynne å beite friske vekster. I tillegg er simlene (hunndyrene) drektige og trenger all sin energi til å føde kalv, produsere melk og finne beite. Det er derfor veldig viktig å unngå forstyrrelser av dyrene på denne tiden av året.

Les mer om

Brukes sykkel i naturen, må du ta noen hensyn (Miljødirektoratet, u.å). I utgangspunktet kan vi etter allemannsretten sykle fritt på stier og veier som går i utmark. På høyfjellet kan vi også sykle utenfor stier og veier. Husk likevel at høyfjellsnaturen er spesielt sårbar for terrengslitasje. El-sykler kan ofte brukes i utmark tilsvarende vanlig sykkel, men denne type sykkel omfattes ikke av allemannsretten. Kommunene eller grunneier kan derfor bestemme at el-sykkel ikke kan brukes i enkelte områder. I verneområder er det ofte egne regler for sykkel, spesielt el-sykkel. Der må du sjekke lokale verneforskrifter. Husk at alle sykler kan gi langvarige spor i landskapet, spesielt i fuktige områder. Bær gjerne sykkelen gjennom myrområder og unngå å sykle på sårbare stier rett etter nedbør. Pass på at du ikke utvider stier ved å sykle utenom vanndammer og hindre. Vis hensyn til turgåere og dyreliv, og tilpass farten til underlag og bredden på stien.

På tur i naturen plikter vi å ta hensyn til andre – også de som driver næring i naturen. Skogen vi ferdes i eies av en grunneier. Mye av den lavereliggende skogen i Norge drives som produksjonsskog. Det vil si at det plantes, tynnes og hogges i skogen. For å ta hensyn til skogbruket er det viktig at vi ferdes forsiktig i plantefelt, ikke skader hverken små eller store trær og at vi viser forsiktighet ved tenning av bål.

Utmarka brukes også som beite for sau, geit, storfe og tamrein. Pass alltid på å lukke igjen porter etter deg. Må du klatre over gjerder, så pass på at du ikke ødelegger dem. Unngå å skremme dyr på beite – ta heller en omvei rundt flokken. Ta alltid med deg søpla hjem slik at den ikke kan bli til skade for dyrene.

Les mer om hensyn til

Vær oppmerksom på om det er noen etablerte verneområder der du planlegger tur med din gruppe. Områder vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat, har egne forskrifter som alle besøkende må forholde seg til. Disse områdene er vernet for å ta vare på både landskapet og artene som holder til der. Vis derfor ekstra hensyn ved ferdsel i slike områder.

Tekst