- Overtråkk
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Fallskade/hovudskade
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Brot og ledd
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Blødingar – store og små
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Generell nedkjøling
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Brannskade
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Drukning
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
- Fall gjennom is
- Case
- Førebuingar
- Forslag til handtering
Overtråkk
Case
Eit følgje går på tur, og plutseleg trakkar ein person over. Slikt kan hende nær sagt kvar som helst, men skjer gjerne i litt ulendt terreng. Den som er markør, vil oppleve store smerter i ankelen, men elles vere heilt bevisst. Personen vil ikkje klare å stå skikkeleg på foten. Dette gjer vondt.
Førebuingar
Personen som skal bli «skadd» (markøren), går saman med turfølgjet og fell eller sklir på ein eigna stad. På førehand noko teatersminke på ankel, slik at han har eit hint av blåleg farge. Store smerter i ankel, vanskeleg å trø på.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Sjekk pasienten.
- Få av sko og sjekk at det ikkje er brot.
- Sjå etter feilstilling.
- Har pasienten høyrt/kjent at det knekk?
- Klarer pasienten å trø på foten?
- Ser du beinpiper som stikk ut under huda?
- Sjekk rørsleevna for å sjå om nervar er skadde.
- Få på kompresjon og hev skadestaden.
- Få på kompresjon.
- Legg på stram kompresjonsbandasje og la han vere på i 15 minutt.
- Hev skadestaden – han skal haldast over hjartehøgd.
- Hald pasienten varm.
- Løys bandasjen og legg han på som støttebandasje.
Tilleggsinfo
- Er skadestaden veldig hoven og foten vond å trø på, bør det takast røntgen og sjekkast for brot.
- NB. Nedkjøling kan vere smertelindrande, men er ikkje lenger ein del av den tilrådde behandlinga for forstuingar.
Fallskade/hovudskade
Case
De finn ein person som ser ut til å ha falle eit lengre stykke. Personen ligg nedanfor stien i bratt terreng. Personen er ikkje bevisst.
Variasjonar
- Personen er bevisst.
- Personen er «sjokkskadd» og panisk.
- Personen har indre blødingar (vanskelegare å oppdage).
Førebuingar
Markøren får teatersminke og gjerne falskt blod under kleda. Bør liggje i ein posisjon som gjer det tydeleg at det er snakk om traume. Markøren kan gjerne vere litt susete, svimmel og/eller kvalm.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen (frie luftvegar)?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Be den skadde halde seg heilt i ro til du har undersøkt.
- Spør om den skadde kan hugse kva som skjedde.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Legg personen i stabilt sideleie.
- Er det blødingar?
- Ta på berr hud, sjå om du får blod på fingrane.
- Lokaliser eventuell bløding og stans denne.
- Indre blødingar (kan sjå ut som blåmerke) får du ikkje gjort noko med.
- —> Hjelp frå redningstenesta trengst, raskt.
- Hald personen varm.
- Varsle.
- Varsle så raskt som mogleg etter undersøking av pasienten.
- Er de fleire på tur saman, kan éin ringe etter hjelp medan dei andre behandlar pasienten.
- Gi omsorg til den skadde personen.
- Sørg for transport av den skadde / ta imot helikopter.
Tilleggsinfo
- Teikn på alvorleg hovudskade:
- at den skadde har vore bevisstlaus i meir enn 2 minutt
- at den skadde har vore bevisstlaus, har vakna opp igjen og seinare får redusert bevisstheit
- at den skadde har aukande hovudverk
- at du finn eit ope sår i hovudbotnen
- at du kjenner brot eller deformitet i hovudskallen
- at det kjem blod eller væske frå øyra, nasen eller munnen til den skadde
- at den skadde ser dobbelt eller uskarpt
- at den skadde har ustø gonge
- Stans bløding.
- Direkte kompresjon vil stanse dei fleste ytre blødingar.
- Legg på bandasje og pakking.
- Immobiliser pasienten (hald pasienten i ro).
- Hev den blødande staden.
- Bruk trykkpunkt.
- Sørg for varmekonservering.
Brot og ledd
Case
- Ein person sklir i glatt steinur og tek seg for i fallet. Personen har stor sekk og fell oppå armen. Det resulterer i brot i arm.
- Ein person på skitur set fast staven i sørpesnø. Personen har stor fart i nedoverbakke, og armen blir røska bakover. Det resulterer i ei skulder ut av ledd.
- I ei steinur set ein av deltakarane fast beinet i eit hòl og fell framover. Det resulterer i brot i legg.
Førebuingar
Markøren får teatersminke og gjerne falskt blod på skadestaden. Skadestaden kan òg vere svært lite synleg. Ankelbrot kan ofte sjå heilt likt ut som overtråkk. Det er ikkje alltid dislokasjon ved brot eller ope brot.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Sjekk pasienten.
- Få av sko/jakke og sjekk om det er brot.
- Sjå etter feilstilling.
- Har pasienten høyrt/kjent at det knekk?
- Klarer pasienten å trø på foten?
- Ser du beinpiper som stikk ut under huda?
- Sjekk rørsleevna for å sjå om nervar er skadde.
- Er det blødingar?
- Ta på berr hud, sjå om du får blod på fingrane.
- Lokaliser eventuell bløding og stans denne.
- Hald personen varm.
- Varsle.
- Varsle så raskt som mogleg etter undersøking av pasienten.
- Er de fleire på tur saman, kan éin ringe etter hjelp medan dei andre behandlar pasienten.
- Gi omsorg til den skadde personen.
- Immobiliser brotet.
- Hald pasienten i ro.
- Spjelk brotet.
- Hev skadeområdet for å minske hevelse rundt skadestaden.
- Sørg for transport av den skadde / ta imot helikopter.
Tilleggsinfo
- Er skadestaden veldig hoven og foten vond å trø på, bør det takast røntgen og sjekkast for brot.
- Vanlege brot skal immobiliserast. Altså: Forhindre at brotet blir verre. Ved opne brot: Stopp bløding, helst utan å komme for mykje borti beinpiper og liknande. Bygg opp og rundt.
- Du bør ikkje reponere med mindre du veit korleis du gjer det. Ei skulder, fingrar, tær eller anna som har komme ut av ledd, bør setjast på plass så snart som mogleg. Det gjer mindre vondt å fikse det med éin gong enn å gå lenge med noko ute av ledd.
- Spjelk:
- Spjelken bør vere så lang at ledda både over og under brotet blir haldne i ro.
- Spjelken må vere stiv.
- Spjelken må ikkje hindre blodsirkulasjonen, og han må ikkje lage trykk mot huda.
- Unngå metall rett mot huda, med tanke på nedkjøling.
Blødingar – store og små
Case
- Ein person har fått ei øks i foten då han skulle hogge ved.
- Ein person klatra og fekk ei knekt grein i leggen då han fall.
- Ein person skar grønsaker til middag og skar seg i fingeren.
Førebuingar
Bruk teatersminke og gjerne blodampullar slik at det blør godt. Markøren treng ikkje nødvendigvis ha store smerter. Gjerne litt panikk ved syn av blod.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Legg personen i stabilt sideleie.
- Er det blødingar?
- Er personen bevisst, så start med å sjekke der personen har smerter.
- Ta på berr hud, sjå om du får blod på fingrane.
- Lokaliser bløding og stans denne.
- Direkte kompresjon vil stanse dei fleste ytre blødingar.
- Hald trykket i minst ti minutt for å stanse bløding.
- Legg bandasje og stapp såret.
- Store, blødande sår må vi fylle med bandasje eller anna tilgjengeleg.
- Såret må stappast så stramt som mogleg.
- Immobiliser pasienten (hald pasienten i ro).
- Hev den blødande staden.
- Bruk trykkpunkt – ved store blødingar.
- Hald personen varm.
- Varsle.
- Varsle så raskt som mogleg etter undersøking av pasient.
- Er de fleire på tur saman, kan éin ringje etter hjelp medan dei andre behandlar pasienten.
- Gi omsorg til den skadde personen.
- Sørg for transport av den skadde / ta imot helikopter.
Tilleggsinfo
- Det gjer ofte vondt for den skadde når vi stansar blødingar. Ver derfor klar over at den skadde kan kjempe mot.
- Teikn på bløding:
- tørst
- kaldsveitt
- bleik
- redusert bevisstheit
- synlege skadar
- traume som kan tilseie at det har blitt ein skade (energi)
- kan ha smerter
Generell nedkjøling
Case
De er på tur på fjellet og skal gå ein lang dagsetappe. Det er litt over null grader, det blæs friskt mot dykk og er tidvis sluddbyger. Ein i turfølgjet verkar litt sliten, og de får ikkje så god kontakt med vedkommande. Ved nærmare undersøking ser de at fleire av plagga til personen er våte.
Førebuingar
Markøren verkar irritabel, eller er unormalt stille eller tilbaketrekt ved stopp eller pausar. Kan òg vere litt ustø i gongen, et ikkje så godt i matpausane, eller skjelv og hakkar tenner.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Det kan vere vanskeleg å sjekke pust på nedkjølte som er bevisstlause, for dei har overflatisk pust.
- Hald personen varm.
- Kle på personen.
- Finn fram vindsekk.
- Ta på sovepose om du har tilgjengeleg.
- Ei vassflaske som toler varmt vatn, kan dekkjast med klede og plasserast i lysken for å varme blod ned til beina
- Varsle om nødvendig.
- Viss personen ikkje kjem til bevisstheit, må du varsle.
- Viss pusten er uregelmessig og/eller overflatisk, bør du varsle.
- Viss du ikkje klarer å få opp varmen til den nedkjølte, må du varsle.
- Gi omsorg til den skadde personen.
Brannskade
Case
- Ein person sit nær bålet, får overbalanse og fell mot bålet. Tek seg for med handa i bålet.
- Ein person koker mat på stormkjøkken og skal pakke vekk utstyret. Tek på glovarm brennar og får store brannsår i handa.
- Du koker pasta og veltar ein stor kjele med kokande vatn over foten.
Førebuingar
Smink det skadde området med noko blemmeliknande og raudt og ev. opne sår. Den skadde har store smerter og ubehag.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Fjern den skadde frå varmekjelda.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Legg personen i stabilt sideleie.
- Er det blødingar/sår?
- Er personen bevisst, så start med å sjekke der personen har smerter.
- Kjøl ned skadd hud med reint, rennande vatn i 20 minutt.
- Ikkje bruk for kaldt vatn, helst romtemperatur.
- Vidare nedkjøling i 15–30 minutt kan verke smertelindrande. Bruk då vatn som ikkje er kaldare enn vanleg hudtemperatur, for å unngå frostskadar.
- Dekk skadd hud med plastfilm av typen gladpack eller tilsvarande.
- La den skadde drikke rikeleg med vatn dersom hen er vaken og ikkje brekker seg.
- Hald personen varm.
- Varsle.
- Djupe brannskadar av eit visst omfang bør ein lege sjå på, men i akuttfasen er det viktigare å kjøle ned skaden enn å ta seg raskt til legevakt.
- Er store delar av kroppen skadd, bør lege kontaktast.
- Gi omsorg til den skadde personen.
Tilleggsinfo
- Plastfilm vil motverke væsketap gjennom huda og redusere faren for infeksjon. Dersom du har spesielle kompressar for å dekkje brannskadar (til dømes jelonet), kan du leggje desse mellom huda og plastfilmen.
- Dersom du held fram turen etter ein brannskade, kan det skadde området dekkjast med sterile, ikkje-limande kompressar. Byt ut kompressane kvar dag, og ver merksam på infeksjonsteikn som blir gradvis verre eller kjem saman med feber.
Drukning
Case
- Ei gruppe er ute og surfar, og ein av deltakarane får hovudet i brettet. Blir liggjande å flyte med hovudet ned. Det er ca. 50 meter frå stranda og ut til vedkommande.
- På ein varm sommardag i heia kastar ein av deltakarane kleda og stuper uti eit vatn utan å sjekke botnforholda. Blir liggjande livlaus i overflata med hovudet ned.
- Ved kryssing av ei flaumstor elv blir ein i turfølgjet dregen over ende og teken med straumen. Forsvinn under vatn og ut av syne. Blir funnen fem minutt seinare livlaus i ei bakevje 40 meter lenger nede i elva.
Førebuingar
Person i vatnet, flytande med hovudet ned eller panisk duppande opp og ned i vatnet.
Ein som druknar, bruker all energien sin på å halde seg over vatnet. Det er svært sjeldan det kjem lydar eller rop frå den som druknar, eller at vedkommande får gitt signal. Drukning skjer i det stille.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Redd den drukna.
- Pass på eigentryggleik først.
- Bruk ein forlengjande arm som ei badebøye, eit tau eller klede om mogleg.
- Blir du dregen under av personen, så prøv å symje nedover, då vil personen ofte sleppe.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Det kan vere vanskeleg å sjekke pust på nedkjølte som er bevisstlause, for dei har overflatisk pust.
- Pustar ikkje personen normalt, så start HLR med fem innblåsingar.
- Hald personen varm.
- Få av mest mogleg vått tøy.
- Kle på personen.
- Finn fram vindsekk.
- Ta på sovepose om du har tilgjengeleg.
- Ei vassflaske som toler varmt vatn, kan dekkjast med klede og plasserast i lysken for å varme blod ned til beina.
- Varsle om nødvendig.
- Viss personen ikkje kjem til bevisstheit, må du varsle.
- Viss pusten er uregelmessig og/eller overflatisk, bør du varsle.
- Viss du ikkje klarer å få opp varmen til den nedkjølte, må du varsle.
- Gi omsorg til den skadde personen.
Tilleggsinfo
Fall gjennom is
Case
Ein person fell gjennom isen. Kva gjer vi for å få opp den som har falle i vatnet, og førebyggje ytterlegare skadar?
Variasjonar
- har ikkje ispiggar
- kasteline ikkje tilgjengeleg
- utrygg is i heile området rundt den skadde
- personen i vatnet har panikk
- berre to personar i turfølgjet, altså berre éin som kan redde
Førebuingar
Lag hòl i isen for å ha ein stad å gå gjennom isen. Plasser ein person i vatnet eller ei dokke i ei råk. Det er òg mogleg å kombinere casen med at éin og éin elev hoppar ned i råka for å prøve å redde seg sjølv opp. Prøv gjerne både med og utan ispiggar. Det er viktig at personen i vatnet har på kasteline som ei ekstra sikring.
Ha klart tørre skift og liggjeunderlag i skum til å stå og skifte på.
Forslag til handtering
- Sikre og samle gruppa.
- Redd den som har falle gjennom.
- Pass på eigentryggleik først.
- Vurder isforholda.
- Er isen veldig tynn, bør du ikkje gå på han.
- Sjekk kvar du enklast og sikrast kan komme til for å hjelpe.
- Bruk eit tau, ein lang pinne eller liknande for å nå ut til personen.
- Har du stavar, kan personen bruke stavpiggane til å dra seg opp på isen sjølv om hen klarer.
- Sjekk pasienten.
- Pustar personen?
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pusten.
- Er personen bevisstlaus, så sørg for frie luftvegar.
- Det kan vere vanskeleg å sjekke pust på nedkjølte som er bevisstlause, for dei har overflatisk pust.
- Pustar ikkje personen normalt, så start HLR med fem innblåsingar.
- Hald personen varm.
- Få av mest mogleg vått tøy.
- Kle på personen.
- Finn fram vindsekk.
- Ta på sovepose om du har tilgjengeleg.
- Ei vassflaske som toler varmt vatn, kan dekkjast med klede og plasserast i lysken for å varme blod ned til beina.
- Varsle om nødvendig.
- Viss personen ikkje kjem til bevisstheit, må du varsle.
- Viss pusten er uregelmessig og/eller overflatisk, bør du varsle.
- Viss du ikkje klarer å få opp varmen til den nedkjølte, må du varsle.
- Gi omsorg til den skadde personen.
Tekst
Gina Wigestrand, Snuitide (2022)